WEST SIDE STORY 1981 - 2006

Forsøkt husket og nedskrevet i 5 bolker av Einar Høgberg

Første del: 1981 - 1986

INNLEDNING: I anledning jubileumsåret 2006 har jeg påtatt meg å forsøke å få historien nedskrevet, da jeg kanskje er den eneste som kan gjøre det. Dette er historien slik jeg har opplevd den, og er selvfølgelig farget av mitt syn og mine meninger. Andre må gjerne ha andre synspunkter, det har jeg selvfølgelig full forståelse og respekt for,og håper den er gjensidig. Skulle jeg ha bommet litt på tidspunkt eller rekkefølge ber jeg meg tilgitt, lite er notert og det meste går på gamle klubbaviser og husken. Fortellerstilen vil foregå mye i jeg-form, men inkluderer for det meste min livs-ledsager Sigrid og våre sønner Jarle og Erik.

FORANLEDNING: Våren -74 gikk jeg på båtbyggerkurs,og bygde en 15` plastbåt. Jeg hadde ikke råd til motor, og byttet båten vekk til en Ford Transit senhøstes samme år. Denne ble innredet med seng, skap og klappbord med tanke på ferien -75, som gikk til Rhindalen, Tyskland. Fortelt ble også anskaffet, jeg jobbet i bransjen på den tiden, og dette fungerte optimalt, uten at jeg visste noe om "Vanning the american way" på den tiden. Transiten ble etter hvert byttet ut i en førstegenerasjons Toyota Hiace, men jeg oppdaget fort at denne var for liten til "vanning". Amcar-interesse har jeg alltid hatt, så da en fristende Ford Mustang dukket opp ble det "Mustangsommer" i -78. Jeg meldte meg inn i American Car Club Bergen, fikk mange nye bekjentskaper og da en av dem viste meg et Hot Rod Magazine med en motivlakkert, fullrigget van på forsiden var jeg solgt. Jeg slukte artikkelen inne i bladet og bestemte meg der og da: Dette var min greie, her var veien fremover. Det må også nevnes at i -77 var jeg på biltur Europa rundt, bl a til Østerrike hvor vi havnet i Kaprun på sommerskiing. Der så vi noen amerikanere som kjørte en Dodge Shortvan, også motivlakkert og fullrigget. Vi kom i prat med dem og fikk studere bilen, jeg finner fremdeles frem bildene av og til og drømmer. Her hjemme kom van-importen i gang i -74, og bilene dukket snart opp i bybildet. Men de var dyre, og forble foreløpig drømmeobjekter. Men i -79 var det klart, jeg kjøpte min første Dodge B 300, gamle Noack Batterier-bilen, hvis noen husker den. Jeg var i gang! I -81 var jeg valgt til visepresident i ACCB, og vi arrangerte US Car Show i Bergenshallen i august. Vi fikk over fra Oslo Freddy Caspersen og hans Queen Anne Chevyvan, og Erik Bratlands Bluesmobile Ford samt John Hagebøs Dodge Californiavan var også med på utstillingen. Fra min plass som konferansier på scenen så jeg hvor publikumsinteressen var størst, til tider var det omtrent ufremkommelig rundt de tre vans. Dette ble det en del sure kommentarer for fra de andre utstillerne (les ACCB-medlemmene). Under utstillingen pratet jeg en del med John Hagebø om det ikke var på tide å starte en lokal Vanklubb. Norway Van Club var stiftet allerede i -77, og de fleste lokale vanners var medlemmer der i mangel av noe annet. ACCB hadde møter 1. tirsdag i måneden, og på september-møtet fikk jeg igjen pepper for van-interessen, både min og publikums under utstillingen. Jeg sa min hjertelige mening, og samme kveld, hjemkommet etter møtet ringte jeg John Hagebø og sa:"Nå starter vi Vanklubb". Bilmessig hadde jeg byttet ut den første Dodgen i en -71 Dodge Sportsman, denne brant etter tur til Jugoslavia i -80 og ble senere bygd opp igjen av Jan Terje Kvalheim. Ny van ble min første Chevy (gamle Bye & Opdahl-bilen) som også var den første Chevyvan Auto 23 leverte her i byen.

OPPSTART: Vi lot ordet gå blant de vaneiere vi visste om, jeg jobbet på Stord den tiden, og spredte budskapet der nede. En søndag midt i september samlet vi troppene på Strandkaien (det som nå er hurtigbåtterminalen), lånte et møtelokale på Hotel Neptun og konstituerte oss. Vi var så vidt jeg husker 15 stk, bl a: John og Bjørn Hagebø, Leslie Kvalheim, Ivar Moldestad, Johnny Sætre, Jan Sagstad, Erik Bratland, Rune Stockman + 2 til fra Stord, samt under-tegnede. Klubbnavn ble et hett diskusjonstema, til slutt stod det mellom to, nemlig West Coast Vans & Trucks og West Side Vanners, som var mitt forslag. Jeg argumenterte med at Gøteborgklubben het det samme som første forslag og resultatet vet dere. Vi valgte også styre og Leslie Kvalheim ble klubbens første president. Jeg ble valgt til styremedlem, et verv som for mitt vedkommende varte i 18 år, enten som styremedlem, president eller visepresident.

Årskontigent ble satt til kr 100,- og vi lot hatten gå rundt for å betale møtelokalet.

FØRSTE ÅRET: Vi ble fort en sammensveiset gjeng, interessen var på topp og vi traff hverandre opptil flere ganger i uken. Jeg jobbet fremdeles på Stord, og en kveld satte Rune Stockman og jeg oss ned og tegnet, klipte og limte og laget skisse til klubbmerke. Truls Tegner i BA reintegnet og resultatet vet dere. Stephjultrekk med emblem var klart til vårt første treff, i oktober på Skrivargarden ved Leirvik på Stord. Det kom vel 20 biler, og vi fikk flott reportasje i lokalavisen. Jeg har selvfølgelig utklipp fra avisen, hvis interesse. Nye medlemmer kom hele tiden til, bl a Roy Lillestøl og Stein Erik Ludvigsen, og i løpet av vinteren fikk vi oss lokaler i Komba (kjelleren i Trikkebyen på Møhlenpris). På dugnad isolerte og panelte vi, malte og sto i. Ellers jobbet folk med bilene sine, flere fikk ny lakk og innredning i løpet av vinteren. Spesielt Åsane-gjengen fant hverandre og hadde felles dugnad på bilene til hverandre, for dem har dette fungert til dd. Jostein Olsen kom og til på denne tiden. Vi fikk også låne utstillingslokalene til VW-Teigland i Åsane en helg og arrangerte vår første utstilling, og fikk gode kroner i kassen, men enda bedre: En betydelig mer sammensveiset gjeng. Selv var jeg i gang med mitt så langt mest ambisiøse prosjekt: -77Chevy Shortvan, allerede min 4. US van, og den første som "ble ferdig"(Blir man noengang helt ferdig med et slikt prosjekt?). På våren gikk turen igjen til Stord, denne gang til Sunnhordland Ritell i Hornelandsvågen og vi var godt over 30 biler. Strålende sol, grilling og brettseiling hele helgen. Sommferien -82 ble for eget tilfelle tilbragt i Kristian-sand, vi bodde i shortvan m/ fortelt i to uker mens jeg gikk på sikkerhetskurs for Nordsjøen, som også har vært min arbeidsplass til ganske nylig. Klubbavisen, "West Side News" kom ut for første gang denne høsten. Klubbens første år ble avsluttet med en heftig fest i Bergen Roklubbs lokaler ved Nordåsvannet.

VIDERE: Vinteren gikk med til bilbygging, første turen i -83 for eget vedkommende ble til Karlstad, Sverige ved påsketider, vi deltok på vår første Van-Riksdag. (Ble arrangert to ganger i året på den tiden). Vi overnattet i bilen første natten, i 16 kuldegrader på torget i Karlstad (det var døgnåpent toalett der) uten varme. Takk Gud for gode soveposer! På OK Motorhotell (i dag Gustav Frøding) traff vi delegater fra de andre klubbene, og hadde et greit møte. Jonte Olsson fra Varmlandsklubben (VV&T) inviterte oss hjem på overnatting, "inte skal ni ligga i vanen å frysa nej", dette ble starten til et vennskap som varte helt til han desverre gikk bort i en motorsykkelulykke for et par år siden. Klubben arrangerte sitt første treff på Gol Campingsenter, jeg var i Havet på jobb men alt gikk visst bra, Roy vet mer om dette da han var der. Jeg mener det også er laget en video. Sommerferien startet med treff på Stord, antiklimaks med bare 3 biler før vi fortsatte til Kristiansand og Danmark/Tyskland. På høsten dro en gjeng til Norefjell (bl a Roy) til NWVC`s treff, dette også er dokumentert på video. Her dukket "Marilyn"-vanen opp første gang. Jeg var "som vanlig" i Havet. Vi deltok igjen på Vanriksdagen i Karlstad i slutten av november, denne gangen kjørte vi med John Hagebøs buss. Her traff vi JAK første gang, men absolutt ikke siste. Mer om det senere. Igjen avsluttet vi året med fest i Roklubben.

DENNE VINTEREN fikk jeg ny lakk på prosjektet, takket være bl a Jan Terje Kvalheim (Leslies bror) som gjorde en kjempejobb. Påsken -84 dro vi til Rotterdam, Holland på treff, sammen med JAK. Det var fantastisk å se så mye og anneledes, vi hadde en kjempetur. På treffet la jeg merke til en gjeng som gikk rundt og vurderte bilene, og jeg fikk invitasjon til utstilling i Leiden, Holland i oktober. Skjemaet ble lagt i skapet og glemt, da viktigere ting sto på programmet: Convoy-84. Jeg hadde lenge hatt lyst til å dra i gang en fellestur til Sverige, og legge inn besøk til svenske klubber i kjøreruten. Jeg fikk trykket opp t-shirts, laget convoy-84 merker, kontaktet de respektive klubber og inviterte oss selv på besøk. Vi åpnet i Gøteborg, på Lilleby Camping utenfor Torslanda Flyplass og feiret 4. Juli-helgen der. Vi var samlet vel 20 biler, fikk brenne bål og hadde en hiva fest sammen med Gøteborgklubben. Videre dro vi til High Chaparral, for første gang. Dette tok noen dager, og vi ble storimponert over hva de hadde fått til her lengst inne i skogen. Grenna nord for Jønkøping ble neste stopp, her var det ballongfestival og en vakker kveld telte vi 23 varmluftballonger på himmelen, et fantastisk skue. Da vi skulle betale og reise var JAK plutselig ballongkaptein og vi slapp unna med en symbolsk sum for hele gjengen. Vi var innom Kolmårdens Djurpark på vegen til Stockholm, hvor vi skulle møte Sweden Vans & Trucks (SV&T) og kjøre sammen med dem til til deres treff i Kungsør. De var drevne treff-arrangører og ga oss en fantastisk helg (spør Leslie om melkerallyet), på toppen av det hele fikk vi med oss Power Big Meet i Vasterås søndagen. På høsten dro vi en gjeng til Vestfossen, til Sundhaugentreffet som Buskerud Vans & Trucks arrangerte. Jeg dro til Svene (ovenfor Kongsberg) og hentet mitt neste prosjekt, 11-fot slide-in camper for anledningen på en Ford Transit pickup. Det ble en lang tur hjem! Senhøstes rotet jeg i skapene i bilen etter noen kassetter da invitasjonen fra påsken dukket opp. Jeg sjekket kalenderen, det var midt mellom to turer i Nordsjøen og jeg meldte meg på og fikk telefonbekreftelse to dager etter. Turen ble en opplevelse, alt er på video for de som vil dele den. På veg hjem solgte jeg bilen i Tønsberg, nytt prosjekt var som sagt på gang.

I LØPET av vinteren fikk jeg fatt i en Chevy C30 Truck som jeg rigget camperen på, i -85 skulle Europa gjøres! Stor takk til Stein Erik som var til god hjelp, både med kunnskap og plass på skroten hans i Drotningsvik (der REMA1000 nå ligger). Vi stresset verre for å bli ferdig til påske, ny Rotterdamtur var på gang. Dette klarte vårt kjære biltilsyn å forpurre, på rein vrangskap. Rune Hjelle i sitt ess! Vemodig måtte vi vinke farvel til båten og de som dro (Leslie og Jan) men fikk sendt med dem våre nye broderte tøymerker. Tidlig i juni var alt godkjent og vi la avgårde til Gøteborg

og tidenes billigste ferje til Danmark, skr 230,- t/r! Med det lasset! Målet var Gullegem i Belgia, til Golder River Meet.

Vel fremme traff vi JAK, og flere av våre nye venner fra året før. I innsjekkingen møtte vi noen svenske roddere og en av dem utbrøt: "Jævlar her e norrmenn, nu blir de inget longest distance pris på øss"! Vi fikk den og svenskene takket oss for at vi var kommet: Pokalen var 2,30 m høy og umulig å dele opp, og følgelig umulig å frakte i en liten rod. Videre dro vi til kysten noen dager før vi satte kursen mot Paris og Eiffeltårnet, som vi bodde under første natten. Dagen etter ble vi høflig henstilt om å flytte til campen i Boulogneskogen, der ble vi til neste søndag da vi var klar for mer Rock`n Roll: Bruce Springsteen & the E Street Band, Born in the USA-tour! Fantastisk konsert, over fire timer,

Jarle (da 6 år) satt på skuldrene mine og sang med av full hals (kassetten hadde gått trutt i bilen), et minne for livet.

Nordover til Louxembourg, til Trier og Moseldalen. Maratonkjøring til Flensburg, shopping, Fredrikshavn og ferje og

High Chaparral neste. Der var det kommet mye folk allerede, knallhelg før hjemreise. Vel heime ser vi at det er countryfestival på gang i Førde, den må vi ha med oss. På amcarcampen midt i festivalområdet møtte vi første gang Johnny "Hook" Helland og hadde en stor festivalhelg. Før første sjøormtreffet i Seljord fikk vi besøk fra Holland, de kjørte over fjellet med oss og ble storimponert over elgene vi stadig møtte nedover i Telemark. Utover høsten ble jeg sugen på et nytt prosjekt: samme oppsett, men mindre. Jeg kom over en Ford F250 4X4 pickup, på seinhøsten kombinerte vi ZZTop-konsert i Drammenshallen med innkjøp av en Pop-Up camper på Kolbotn. Stein Erik og jeg dro til årets Van-riksdag, herfra husker vi best overlevering av innsamlet pengegave til JAK. I løpet av høsten hadde noen stjålet hans motivlakkerte VW-buss "Shogun", tømt den for utstyr og satt fyr på den, han måtte begynne helt på nytt. Retur;10 timer Karlstad-Nyborg på hålkeføre må være bra kjørt. Sesongen ble som vanlig avsluttet med en kjempe-fest, jeg var som vanlig i Havet. På årets generalforsamling ble Jan Sagstad valgt til ny President.

BILEN BLE lakkert om og var klar til første treff i -86, Voss Amcar Klubb sitt treff på Flatlandsmo tidlig i mai. Vi kjørte samlet oppover rundt Hardanger ca 20 biler og skapte stort oppstuss, ikke minst da vi ankom treffet. Vi stilte i nye klubbjakker skaffet av Johnny Hook, parkerte i ring og slo for første gang opp vår nye fallskjerm. Vossingene sa i ettertid "det hadde ikkje vorte noko treff hvist ikkje de hadde kome" og vi har fremdeles høy stjerne på Voss etter denne helgen. Mange har vel sett Jan Iversens (RIP) bilder fra denne helgen. Sommerturen gikk igjen til Sverige, til Inter Van & Trucks (IV&T,JAKs klubb)1st Run på Anderstorp Race-way, i samarbeid med BILSPORT Weekend. Her fikk vi bl a prøvd oss på mini-pulling og kjøpte mini-motorsykkel før vi søndag kjørte i 8 km lang convoy til High Chaparral. Noen dager her, og vi dro videre til Grenna igjen. Stein Erik (med fletta ny Dodge Conversion Van og combicamp) og Arnis dro til Stockholm og kjøpte crossykler. Videre til Skara Sommerland og Gøteborgklubbens treff, her var bl a Finn Ove Frøynes kommet og vi hadde en grei helg med mye bading i badeland og crossing i skogen. Søndag fikk vi nok en gang med oss Power Big Meet, denne gang på Kinnekulle Ring Raceway. Noen av oss hadde lengere ferie (Jan Sagstad, Frank Kvamme og oss) og dro etter Skara/Kinnekulle til Gøteborg og nattferjen til Danmark. Vi ankom Løkken grytidlig om morgenen, til knallvær og bading før vi fant oss campingplass. Herlige dager, før vi ferjet oss tilbake over Skagerrak og la på heim. På høsten prøvde vi oss med minitreff i Holmefjord ved primus motor Johnny Hook, vi som var der hadde det i alle fall gøy.

To be continued, Keep On Vanning!

FORTSETTELSE West Side Story del II 1987 - 1991 av Einar Høgberg

TIL SESONGEN 1987 planla jeg som nyvalgt President nok en convoy, denne gang gjennom Europa over England og ferje hjem. Helgene skulle brukes til treffbesøk, ukedagene til transportetapper. Men først skulle vi til Sunne i Sverige i pinsen og feire 10års jubileum for NWVC og SV&T. Lang tur, men flott treff ved innsjøen Fryken i nordre Varmland. Vi arrangerte, sammen med ACC Vest kombinert treff på Lone Camping og hadde brukbart besøk, dog mest lokalt. Convoystart var satt til JAKs første Inter Run på High Chaparral. JAK var litt på tuppa for treffet, noe vi så da bowiekniven hans gikk i torven til skaftet to cm foran nesetippen på en halvfull kranglefant som ikke ville fjerne seg. Fyren ble edru på 2/10 sekund og måtte gå og bytte bukser. Vi fortsatte videre 16 biler over Skjælland, Danmark til Neustadt, Tyskland, hvor vi badet og koste oss på Camping Lotzenhaus til JAK kom. Herfra fortsatte vi 5 biler (Erik Reksten, Vidar Jensen, Finn Ove, JAK og oss) mot Heerlen syd i Holland, til travparken der og Hillside Run. 4 Biler fra Østfold Van & Truck (ØV&T) dukket også opp. For mitt vedkommende ble det en trist helg da Sigrid fikk et lite hyggelig sykehus-opphold, men JAK gjorde reint premiebord med sin nye "The Rebel" Ford Transit boggie-van. På det motivlakkerte kjøleskapet i bilen stod et gravert messingskilt: "Gåva från Vanners Vanriksdag -85". Bilen kan fremdeles beskues på Museet, High Chaparral. JAK og jeg fortsatte videre til Oostende, Belgia og ferje til Dover, England. Ferjekøen gikk forbi Casinoet i byen, og jeg (og sikkert mange stivpyntede casinogjester) glemmer aldri synet av JAK, sittende i sidedør-åpningen med sin halvmeters bowiekniv, skjærende og spisende på en spekeskinke iført cowboyhatt, skinnvest, jeans og boots i kveldssolen. Vel over i Dover var det ertesuppetåke, da jeg forsvant bak en sving, på feil side av veien og med møtende trailere som skulle rekke ferjen vi kom med og som kjørte deretter skrek JAK på rettferdighet over CBèn. Vi fant en camping og parkerte, tok oss et par kalde og kikket oss rundt. Over veien gikk det et lavt gjerde som vi satte oss på en stund før vi la oss, tåken var like tjukk. Om morgenen var det sol og klart, og vi fikk oss et lite sjokk: Vi var på toppen av "The White Cliffs of Dower" og gjerdet gikk på kanten av stupet, et par meter til og 300 m rett ned til stranden. Videre dro vi til Brampton i nærheten av Cambridge, til Huntington Racepark og Anglo-American Car Clubs treff. Kjempehelg der, før vi la på nord til Newcastle og Bergensferjen, JAK Gøteborgsferjen. På ettersommeren sto Sjøormtreffet i Seljord for tur, og igjen dro en stor kontingent over fjellet og hadde en kjempehelg. På høsten fikk jeg et "Mafia"-tilbud på bilen (an offer you can`t refuse), og jeg gikk på et nytt prosjekt, denne gang Dodge 4X4 Vancharger. Dette var nok litt "Katta i sekken"-kjøp og ble mye mer omfattende enn først tenkt. Men, skam den som gir seg. Vinterfestene hadde etter hvert flyttet til Prestestien Grenda-hus, med Ove Strøm og Trond Birkeland som primus motorer. Maten sørget de, etter ymse catering, for selv, og "Tronds Gryte" ble etter hvert et begrep og alltid oppspist.

USKEDALSTREFFET ble årets første i -88, en nydelig plass på sørsiden av Hardangerfjorden. Så var det vår tur, vårt første rene vantreff på Lone Camping. Så og si hele ØV&T + en god del andre tok turen over fjellet, og stønningen var unison: "Nå skjønner vi hva dere er igjennom når dere besøker våre treff"! JAK kom direkte fra treff på

Oppdal, men ga grei beskjed ved ankomst: "Aldrigen mera!" Vi gjennomførte et bra treff, fikk vi høre, og været var heldigvis med oss. Sommerturen startet igjen med High Chaparrals Inter Run 3, for en gangs skyld øste det ned hele helgen. Dette året grov de ut badesjøen, og den regnet full mens vi var der! Nytt toalettanlegg var også bygd, på tide.

Vi satte så kursen mot Gøteborg og danskeferjen, Flensburg/Glucksburg, Tyskland var målet. Vi var 8 biler og kun seks plasser på campen var ledige, det ordnet vi med a og b plasser, noe vakten aksepterte tilslutt. Da vi fikset gjerdet for han kom han med et brett med øl, et greit opphold. På nordtur var vi innom i Odense og handlet fortelt, før Gøteborg hvor vi handlet takboks og så på heim. Sjøormtreffet i Seljord var etter hvert blitt et populært treff, etter at de flyttet det til Sanden Camping. Vi var alltid en bra kontingent som dro over fjellet, så også i år. På høsten prøvde vi oss med "Villmarkstreff", vi fikk låne nøkkel til bommen i Haugsdalen og slo leir på saueoppsamlingsplassen på veg opp til Gullfjellet. Her fikk vi brenne bål og grille, strømaggregat sørget for lys, lyd og varme og vi fikk teste 4WD i elven vi som hadde redskap til det.

VI FORSØKTE OSS igjen på Lone med vantreff i -89, som æresmedlem ble JAK spesielt invitert men takket nei, han var redd for bremsene på Transiten over fjellovergangene. Jeg kontaktet da Fred Olsen Rederi (dengang danskebåten)

og skrev et brev om denne gamle sjømannen i Gøteborg som hadde denne flotte bilen som vi så gjerne skulle hatt på besøk, og de tro til med to t/r gratisbilletter. JAK kom, og toppet et ellers vellykket arrangement. Årets ferietur startet tidlig da vi hev oss med danskebåten siste tur før ferieprisene overtok. Etter besøk i Løkken og Ålborg dro vi til Lubeck og Timmendorfer Strand, Tyskland. Vi hadde lenge snakket om Berlin og så ble det. Over 2 timer for å passere grensen til gamle DDR, med full sjekk flere ganger. Mobiltlf og CB måtte demonteres og pakkes vekk, dokumenter på dette måtte "kjøpes" før vi fikk passere piggtråden og vakttårnene. Nifst! Etter to timer på betong-motorveg (som å sitte på toget, ka-dunk, ka-dunk over skjøtene), samme prosedyre før vi fikk kjøre inn i Vest-Berlin. Og for en by! Her aulte det av folk overalt, musikk, liv og røre, og mye å se på. Vi fant til slutt en camping-plass, kloss i Muren, gjennom huller så vi flombelyst piggtråd og minefelt. Nifst! Etter et par dager kom regnet og vi var fornøyd og ville nordover igjen. Enda verre kontroll inn i Øst igjen. Vi la mot Sassnitz og ferje til Trelleborg, betong igjen. Vi så på lange avstander røykskyene og nådde igjen søkklastede Trabanter med henger, i 40-50 km/t, på motorveiene. Da betongen tok slutt og vi kom inn på mindre veier og kjørte gjennom landskap og -byer var det som å kjøre inn i en gammel sort/hvitt-film, med hestevogner og gammeldagse klær. Nifst! Vi kom tilslutt til ferjekaien og måtte gjennom 8! kontroller før båten gikk. Nifst! Vel over fjorden besøkte vi Osbyskroten før vi ankom High Chaparral og Inter Run 4.

Dette ble tidenes best besøkte HC-treff, vi var så vidt jeg husker 231 innsjekkede biler. Og stolt som en hane var jeg da jeg hentet Longest Distance Klubb - pokalen, 33 av klubbens 36 medlemmer var tilstede! På ettersommeren ble det nok et besøk hos sjøormen i Seljord, når været klaffer må dette være et av kontinentets fineste treffsteder. På høsten ble det nok et "villmarksopphold" i Haugsdalen, populært som vanlig.

VINTERFEST I PRESTESTIEN markerte oppstart på 1990-sesongen, igjen dro Ove og Trond til og vi tømte nok en "Tronds Gryte". Jacob Haugland var kommet med masse nye ideer, og vi forsøkte "Van Invasion" for første gang.

Tidlig på våren cruiset vi en lørdag rundt i byen og viste oss frem og leverte ut klubbpresentasjon til alle vi så som kjørte US-Vans, og vi avsluttet cruiset på Moldegaard ved Os, hvor vi fikk låne festlokalet i låven. LokalTV var med oss hele tiden, og vi fikk et bra innslag med flere intervjuer og presentasjoner av biler/eiere. Videre arrangerte vi treff på Lone igjen, denne gangen sammen med ACCVest, en delt erfaring. High Chaparral var igjen første målet for sommerferien, dette året i nyinnredet Van. Lille Erik var fjorårets største julepresang (nest største var nytt hus i Godvik) og krevde sin plass. HC svikter skjelden, ei heller denne gang. Etterpå dro vi en gjeng til Ebeltoft i Molboland, til Elsegaard Camping. Best husker vi Magne Arild Hausvik og hans eminente underholdning og gitarspill, hele plassen endte oppe hos oss om kveldene.

Vel hjemme ble det å lade opp til nok et Sjøormtreff i Seljord, i vant stil. Høsttur i Haugsdalen igjen, dette året i vind og regn, og da en vindrosse tok med seg et gnistregn fra bålet utover vår kjære fallskjerm ble denne så perforert at den ble permittert for godt. Klubbmøtene hadde de siste årene gått i Møhlenpris Bydelshus, som vi fikk låne gratis av Kommunen da vi tross alt hadde en liten tilhørighet til bydelen fra våre gamle lokaler i Comba. Imidlertid var det like spennende hver gang vi kom, om lokalene var ledige. Vi satte oss opp på første onsdag i måneden, men det brydde bare vi oss om. Når vi kom kunne det være alt fra Thai-matkurs til Bongotrommekurs, våre nye landsmenn rulet. Nytt møtested ble et stadig større ønske, og det løste seg.

JUBILEUMSÅRET 1991 startet med nok en vinterfest med Ove og Trond som verter og Grytekokker, til stor stemning. ACCB inviterte oss til å flytte til deres nye klubblokaler i Damsgårdsveien, vi skulle få eget kontor og muligheter til festarrangementer inkludert i husleien, og vi slo enstemmig til. I løpet av vinteren hadde jeg fullført et nytt prosjekt, Chevy Inkasso -79. Her gjorde John Borgen (karosseri) og Rolf Kallestad (motor) en formidabel innsats, og ble med i klubben videre. Dodge 4X4`en gikk til Voss, og står der ennå. På Vossatreffet i -88 la jeg merke til en unggutt som krøp under bilen og fotograferte i alle vinkler. I mellomtiden var lappen og økonomien kommet på plass til drømmeprosjektet, men nå er det vel på tide å komme igang igjen, Sveinung? Vi var med som vakter på dragracing på Stord, en ny erfaring for mange. Chevyen ble klar til jubileumstreffet på Gol, på Fossheim Camping. Vi fikk topp vær og stort fremmøte, alt i alt et arrangement vi kunne være bekjent av. High Chaparral var igjen sommerens delmål,

før Danmark og Ebeltoft. Det ble vi og Erik Reksten som dro over, men regnet gjorde at vi dro videre sydover til Flensburg-Grenzblick. Erik hadde fått ferdig sin Dodge 4X4 Pickup/ Dethleff vogn, og dro bra på nedover. Jeg lå bak og nøt synet når vi passerte andre caravanister; først 7m Dodge inkludert et 3" eksosrør i vindushøyde, så 7m Dethleff og alt langt over de tillatte 80 km/t. Så mange langhakete danske/svenske caravanister har jeg aldri sett hverken før eller siden. Og det sluttet ikke her. Vel fremme på campingen utenfor Flensburg, etter at pølsene og de første pilsene er nytt, ser vi en svenske med Volvo och Polarvagn som kjører seg dønn fast i plassens eneste, men store gjørmehøl. Plassvakten er i fistel, folk kommer til og prøver å skubbe, nytteløst. Erik og jeg ser på hverandre, han fyrer opp Dodgen og jeg går bort for å organisere. Vi klarer å huke av vognen, og Erik røsker først bil og så vogn på tørt land så gjørma skvetter. Vi får applaus fra de etter hvert mange tilskuerne (en av dem var faktisk biltilsynets Casper Sandven i Fyllingsdalen; "Det er bra gutter, Bergænserne ordner opp"!) og da vi etter noen dager vil ut og legge på nord blir vi bukket videre, plassvakten spanderer oppholdet. Eter hvert har jeg fått lekkasje på trykk-servoslangen men tyskerne nekter å lage ny. I Gøteborg prøver jeg videre, men nei, og samme i Oslo. Det blir mer og mer "muskelbil" og jeg gruer meg til mer svingete veg. På Gol spør jeg om trykkslanger på Statoil og får tips om Traktorservice nede i bakken. Fyren er på veg ut og til bilcrosstemne, men ber meg løsne ned mens han pakker ferdig, og han lager ny på 10 min. Det enkleste er det beste! På høsten ble det nok en Seljordtur, likeledes til Haugsdalen. Jubileumsåret gikk mot slutten, 10 år går fort når man har det kjekt med hobbyen.

More to come, Keep On Vanning, Einar.

WSV Story del III, 1991 - 1996 av Einar Høgberg

IGJEN MÅ JEG få minne om at dette er min historie og mine opplevelser i miljøet, har noen innspill tar jeg med glede imot dem og deler dem. Vi skriver etter hvert 1992 og jeg er klar for min første conversion van. Jeg har søkt ny jobb for et Oslofirma og blir bedt om å skaffe en nyere bil til jobben, valget falt på en Chevy G20 Mk III bensiner, med høyt tak og full utstyrspakke. Dette var mens dieselhysteriet ennå var på topp, det var faktisk vanskelig å finne en bensiner.

Prisen var deretter, nedimot halvparten av en tilsvarende dieselbil. Men likevel, dyreste van jeg til dd har hatt. Så valgte fyren jeg skulle overta jobben etter å bli, og opplegget gikk i vasken. Heldigvis fikk jeg solgt gamle Inkassobilen til en bra pris raskt, så MkIIIen ble beholdt og brukt på påsketur til Gol, og vi var alle meget fornøyd tross alt.

Vi hadde Van-Invation til Oppheim, og igjen var vi med som vakter på dragracingen på Stord,

MED NY VAN ble Europatur planlagt, vi ville jo lufte redskapen skikkelig. For første gang på 8 år droppet vi HC, vi hadde ferje fra Varberg til Grenå helgen etter og syntes HC ble for langt for en helgetur. Etter hvert ville en del folk henge seg på nedover, så i Grenå møtte vi Kjersti og Atle Sjo/Telle med barn, og Anne-Gerd og Geir Låstad og jentene og kjørte videre til Neustadt og Camping Lotzenhaus. Her ble vi motatt med blå lotzenhausere til stor stemning og ble et par dager i finværet. I det vi holder på å bryte opp for å reise videre kommer Gerd og Harald Rafsol med sin "brannsjefbil", sammen kjører vi til Hansaparken og tar dagen der før vi legger ut på autobahn sørover. Utpå kvelden kjører vi av og finner hotell til Gerd og Harald, og vi får stå i bakgården! Neste dag videre til Køln, til Gasoline Gusslers treff. Vi ankommer treffområdet tidlig på ettermiddagen og ser at dette blir svært. Da vi sjekker inn og skal betale treffavgift får vi beskjed: "Ingen skandinaver skal betale, turen hit har kostet nok." Ingen får strøm untatt salgsbodene, men vi går på treffsjefen og da Geir påpeker at det står "No Problem" på T-skjorten hans gir han seg, gir oss et uttak på deling og går og bytter T-skjorte. Fredagskvelden "eide" vi baren, styrte musikken og tok oss ut kraftig, og da vi sto opp lørdagen fikk vi nesten sjokk; over 1200 biler sto rundt oss. Ufattelig mye flott å se, og salgsbodene hadde et utrolig utvalg av stæsj vi aldri hadde sett før. Utpå dagen ankom Jostein Olsen og barna i nyinnkjøpt Ford-van, etter mer eller mindre non-stop kjøring fra Oslo.

UNDER PREMIERINGEN søndag får Harald "Best Classic" pokalen og vi forflytteross til en campingplass ved Rhinen. Gerd og Harald går for å spise på en kafe utenfor og vi diskuterer hvor turen skal gå videre. Plutselig roper Harald over gjerdet: "Ta med pokalen og kom bort, eg har bestilt champagne"! Vi så gjorde, og drakk champagne på rundgang av pokalen. Sommervarmen var kommet for fullt, og vi bestemte oss for å dra til kysten av Belgia. Nå fikk vi virkelig testet AC-anlegget, det virket! Vi ankom Belgiske kysten mandag kveld, og der var alle andre og. Belgiernes nasjonaldag var tirsdagen, folk hadde langfri og campingplassene var smikkfulle. Vi var i ferd med å gi opp da vi så ledig plass på parkeringen ved Camping Thalassa. Vi svingte inn og tenkte å be om å få stå der til dagen etter, Geir og jeg gikk til resepsjonen og traff en hyggelig dame og forklarte problemet, hun sa vi måtte snakke med sjefen, sønnen hennes Tommy og vi gikk for å finne ham. Vi finner en ungdom som holder på å sette opp telt for noen jenter, joda, han er Tommy Sjef, 17 år og han blir helt elektrisk når han forstår vi kjører US Vans. Han ordner plass til oss, (riktignok trangt, men dog) kaldt øl til oss (hans private) og vet ikke det beste han kan gjøre. Dagen etter blir han med oss på butikken, faren filmer oss til skrytevideo. Vi gir ham klubbeffekter, han kommer tilbake og lover en vinflaske til den som finner klubbklistermerke først. Anne-Gerd vinner, det står midt på hovedskiltet ved innkjørselen. Herlige dager, vi ser monstertruckoppvisning, et fantastisk fyrverkeri og vi tester geneveren ettertrykkelig.

ETTER OOSTENDE/BREDENE drar Gerd og Harald østover mens vi andre kjører nordover til Holland og Efteling moropark, et fantastisk anlegg basert på brødrene Grimms eventyr. Vi ankommer godt utpå kvelden, og ingen camping. Vi finner en rasteplass, men med store skilt:"No Camping". Ved innkjørselen ligger det et fantastisk eventyrhotell, og vi ser det er god plass på parkeringen. Jostein og jeg går inn for å spørre om vi kan få stå der over natten, ungene er trøtte og vi skal jo rett inn i parken om morgenen. Idet resepsjonisten skal til å svare kommer det en myndig herremann ut fra et kontor og spør hva det gjelder. Vi forklarer problemet og han tar en radio, snakker fort og straks kommer det en uniformert vakt. Vi får beskjed om å følge vakten og han går ut og over plassen, låser opp hovedporten og ber oss kjøre inn. Så låser han igjen, kommer bort og sier "her står dere trygt". Vi nyter litt forundret noen kalde før vi skal legge oss og da han senere kommer bort får vi forklaringen: "Det var Sjefen Sjøl som slapp dere inn. Noe slikt har han aldri gjort før, men jeg tror jeg vet hvorfor: I forige jobben disponerte han en slik bil, jeg jobbet for ham da også og det har han nok aldri glemt". Vanners are everywhere! Dagen etter i parken var det fantastisk, det må bare oppleves og kan absolutt anbefales til barn i alle aldre! (Sant vel, Geir?)

HELGEN FØR I KØLN hadde vi fått vite om et vantreff på en agurkfarm utenfor Hamburg, og vi hadde avtalt å møte Køln-gjengen på en rasteplass utenfor Munster. Vi lå godt an, men så kom skybruddene og farten på autobahn sank til gangfart. Vi kom selvfølgelig for seint, og tyskerne hadde kjørt. Imidlertid hadde Jostein notert tlfnr og da vi ringte Hamburg fikk vi forklart veien. Vi fortsatte nordover i pøsregnet, men noen mil før Hamburg var det som å kjøre ut av dusjen, tørr asfalt på få meter! Vi dro på, og ankom mørklagt plass i totiden om natten. Vi diskuterte på CBèn om vi skulle kjøre inn når alle tydelig sov. Vi blir enige om å kjøre rolig inn, stoppe bilene straks og være så stille som mulig.

Idet vi stopper bilene kommer masse lys på i et stort telt, musikk og alle kommer ut og jubler oss velkommen. Svære, iskalde ølseidler har vi i nevene omtrent før vi kommer ut av bilene, vi er velkomne! Og det fortsetter lørdag, etter kl 15 er det fritt øl og kl 17 er det fri mat. Når seidelen er halvtom tar de den og fyller opp, når koteletten er halvspist får du en ny på tallerkenen, Senere får vi margueritas av 10-liters glassbolle, mer mat og du verden! I treffavgift får vi betale 15 DM (ca 60 kr) for hele moroa! Søndag har vi værsågod å spise middag før vi kjører, snakk om traktement!

FERDEN GÅR VIDERE nordover, over Øresund og oppover til Hillerstorp, til JAKs Place. JAK har siden sist takket ja til jobb som sheriff på HC og byttet transiten med Big Bengt i et torp på Østerskog. Her har han rigget seg til med stor hage, stor garasje, badstubad på plenen og et lite bolighus. Alt bærer tydelig preg av JAK, naboene har virkelig noe å kikke på. Vi skal kjøre sammen til Gavle, til Inters Furuviktreff. Det blir en lang og morsom tur, JAK har lånt seg en "pilsnerheck" og mye skjer. Men, vi kommer til Furuvik. Her treffer vi b.a. Aage Lillestøl og Sogne-Knuten, og har en fin helg før vi endelig legger på heim. Gjennom Dalarne, over Kongsvinger hvor de andre blir igjen for å få lest av tellerne sine. Vi klorer oss til Gol på natten, det har blitt mye kjøring. Et par dagers hvile, før Godvik. Litt av en tur!

MAN BLIR LITT fornøyd av vanning etter en slik tur, men vi kom oss da til Seljord på ettersommeren. Likeledes, villmarkstur til Haugsdalen. Vi tar en høsttur til Trollvatn i Øygarden, her dukker Toy Lillestøl opp etter gammelt. Vi arrangerer julebord i klubblokalet, med Geir (pizza-, pølse-, nå Yama)Hansen som kjøgemester. På generalforsamlingen blir Jostein Olsen valgt til ny president. Vi er også blitt invitert inn i det gode selskap som "West Coast Nationals"-samarbeidet er, alle amcarklubbene på Vestlandet.

TIL SESONGEN -93 stilte jeg med nylakkert bil og caravan, etter ide av Geir Låstad. Han hadde ordnet seg et "pike-

værelse" til bilen, det funket perfekt på Europaturen året før, så jeg lagde "gutterom" til våre. Igjen, stor takk til John Borgen. Vi åpnet sesongen med Van Invasion til Hardangerfjord Camping i Øystese Her var Kusken med første gang, så West Coast Nationals på Lone. Her inngår vi samarbeidsavtale med ACCN, som første og så vidt jeg vet eneste vanklubb. Vi tar turen til Valdres, videre HC, herfra dro de fleste østover til Finland, Jacob og vi dro sydover. Nye arrangører på HC var Pussy Vans, JAK la inn årene da sheriffjobben tok for mye tid. De var få, men arrangerte et flott treff. I Danmark kjørte vi til Kramnitze ved Rødby, til Westerncampen der. Da vi fortalte at vi kom fra HC fant Jørn, verten sine beste plasser til oss. Senere kom Eirik Larsen til og sammen kjørte vi til Hamburg og nok et agurktreff. Her traff vi bl.a. Leslie, Knut Rogne, Arne Vik m.fl. og ikke minst våre venner fra året før. Kjempe-treff igjen, før vi la på nord og Flensburg-Grenzblick. Videre til Viborg før vi kjørte til Hanstholm for å teste nye Askøyferjen hjem. MS "Bergen" virket! Grei måte å komme seg hjem på.

PÅ ETTERSOMMEREN drar vi igang treff på Bjorøy, selv om vi endelig kan kjøre ferjefritt østover skal de ikke få slippe unna nei! Det kommer hollendere, en hel skokk tyskere, svensker og østlendinger. Ferjen er liten og noen som ikke kommer med i Alvøen snur og kjører østover igjen istedet for å vente på neste ferje! Samarbeidet med Bjorøy IL fungerer perfekt og vi har en herlig helg. Helgen etter er vi i Hålandsdalen. Høsten fortsetter med Sjøormtreff og Haugsdalen, samt Haugesundtur. Vinteren gikk med til julebord og vinterfest.

NYTTÅRSHELGEN 93/94 er sesongstart for meg, oppdrag i Stavanger medfører vintervannin g til jeg klarer, med god hjelp av lokal vanner Arne Torsnes, å ordne meg bo. Miljøet fungerer! Geir Låstad blir ny president. Vi har Van-Invation til Hardanger igjen, fantastisk tur. Vi er i gang igjen på Gol, vi har fått kontakt med Leif Erik på Personbråten Camping og innleder et samarbeide som varer helt til han desverre måtte trappe ned pga sykdom. Men, Summer Run blir fast innslag som treffplass.

HC ER IGJEN hovedmålet for sommeren, og alltid like stas. Vi ligger noen dager i Strømstad og venter på Geir og Einar Tore fra H.sund/Stvgr, vi får besøk av Greven og Kalle før vi drar syd-østover. Etter HC drar vi en gjeng til Ørebro, og bader og go-carter i stupvarmen. Vi vil til sjøen og kjører mot Varberg, til Getterøen. Vi har noen flotte dager til Gøteborgklubben kommer for å arrangere treff i forbindelse med "Wheels & Wings"-helgen på flyplassen. Det blir svært, hele byen koker og totalt er det vel innom over 5000 biler/sykler. En dag før treffet drar vi til Ullared, til Ge-Kås lagerutsalg vi har hørt så mye om. Gud Hjelpe Meg! To timer kø for å komme inn, og stort sett bare ræl inne. Jeg kom ut med en topakning strømper!

Vi prøver rundflyging, Hallandskysten er vakker. På høsten er det Hurdalstreff med NWVC, med påfølgende Pink Floyd-konsert. Senere blir det Haugsdalen, og vi drar en liten gjeng til Bjørkheim og ACCBs høsttreff.

KUSKEN HAR flere ganger nevnt at om det er interesse for en helg i Aurland skal han få til noe, vi tar ham på ordet og Kusken-Cruise er et faktum. 11 biler stiller i Vassbygdi, men det har sannelig spist på seg. En periode hadde vi vel 7-8 lokale medlemmer også. Generalforsamling/Julebord har vi for første gang hos Harald på Kvamskogen, opplegget ga absolutt mersmak.

JULETREFESTER FOR UNGENE har i flere år vært tradisjonell start på nyåret, så også i -95. Julenisserollen har gått på omgang, til stor moro for små og store. Videre har vi snø-weekend hos Harald på Kvamskogen, tidligere har vi nøyd oss med snø-søndag. Vi har igjen van-invasion, denne gang med båttur til Fyksesund - Botnen. For en natur!

Vi drar på Wes Coast Nationals i Haugesund, før vi sammen med ECVT arrangerer i Seljord! Treffkollisjon ga denne løsningen, og det fungerte over all forventning.

SÅ VAR TIDEN KOMMET for tidenes van-happening i Europa, Vrigstad Van-Festival i Sverige. Skandinaviske klubber hadde gått sammen om dette, og satset nok vel optimistisk. Kalkylen lød på 1000+ biler, det kom vel 300.

Stedet var rett og slett feil, et jorde og en liten folkepark ved et veikryss uten noen andre tilbud var så langt fra HC som man kunne komme. Da været også sviktet ble det hele begredelig, vi dro lettet derfra søndagen til Skara for å bade.

Der var det enda kaldere og våtere, vi hørte om snøbyger på fjellovergangene i Norge. I juli!

PÅ NYHETENE hørte vi om sommerværet som var på veg nordover i Europa, og ville komme til Danmark i løpet av et par døgn. Rett før vi dro hjemmefra ønsket jeg Aage Lillestøl god sommer, han fortalte at Roy var i Danmark og ga meg mobilnr i fall vi dro den veien. Jeg ringte og fikk snakke med Solfrid på en veldig dårlig linje, Roy var gått for å hente avisen for to timer siden men jeg oppfattet Rambøldal ved Legoland før vi ble brutt. Vi fikk plass på nattferjen fra Varberg, pakket og dro avgårde. Vel i land i Grenå var det ertesuppetåke, vi så såvidt bilen foran. Men, like før Århus kjørte vi inn i strålende solskinn, og det varte hele oppholdet. Vi stoppet i Vejle og vekslet penger, kjøpte frokostmat og fant oss en strand ved Vejlefjorden. Endelig sommer! På ettermiddagen kjørte vi til Rambøl og fant Sol og Roy, han hadde gått hele dagen og lurt på hvem som hadde meldt sin ankomst, men resonnert seg frem til to alternativer, hvor vi var det ene.

VI HADDE ET fantastisk opphold, været ble bare bedre og bedre og vi hadde dager på Vejers, Hvidebjerg og jeg hvet ikke hvor, kvelder i lystige lag rundt om hos gjestfrie mennesker som alle ville oss det beste. Denne første sommeren i Rambøldal står for oss som den optimale "Danskeferien" gjennom tidene. Vi fikk hilse på og bli kjent med Eigil og hans store familie, mange av de fastecampinggjestene og i det hele tatt. Når været klaffer er det et "dejlig sted", men, vi har sett den andre siden også, i ettertid.

VEL HJEMME og etter å ha fått pusten igjen dro vi til Rødtangen på Hurum til Beauty Beach-treff, et fantastisk sted og helg. Så, igjen Haugsdalen, Kusken Cruise i Aurland med rekorddeltagelse og Generalforsamling/Julebord på Kvamskogen. Etter hvert har vi fått mange svenske medlemmer, nesten 20 tok turen til Kvamskogen.

1996 - NOK ET JUBILEUMSÅR, som vanlig innledende juletrefest for ungene, så vinterfest og igjen Snø-Weekend hos Harald på Kvamskogen. Påsken blir lagt delvis til Gol, delvis til Munkedal hvor vi innvier Kalles nysnekra altan. Vi besøker Custom Motor Show i Jønkjøping, treffer gamle kjente og hygger oss kraftig med bål, dynamitt og fyrverkeri.

I ÅR ble Van Invation lagt til Eidfjord, det har vokst frem et lokalmiljø der med Magnar Røise og Jan Iversen som primus motorer. Kjempehelg, besøk på Kjeåsen og Kjetil i fullt driv i teltet. Vi arrangerer jubileumstreff hos Leif Erik på Gol, med flott oppmøte. Vi starter ferien med å besøke venner i Sverige, før vi møter Renate og Jacob og drar til Vrigstad igjen. Noen ildsjeler gir seg aldri, men da vi sent fredag kveld sjekker inn som noen-og-tredve aner vi katastrofe. Opplegget er som året før, men med knappe 50 biler blir det et hylende under-skudd som må dekkes av egen arrangørlomme. Synd, men ikke overraskende.

VI FORTSETTER videre til Gøteborg og Danskebåten, og videre til Rambøl. Roy er allerede på plass, og Aage ankommer et par dager senere. Vi har et greit opphold, været svikter en smule så vi legger på nord litt før egentlig planlagt. Vi stopper hos Kalle i Munkedal, klubbens svensker skal arrangere treff i Saltvik og vi hjelper til så godt vi kan. Men, de har forberedt seg godt og har det meste på plass. I Saltvik blåser det smådjevler, men merkelig: fredag ettermiddag - når treffet skal starte løyer vinden og vi får en fantastisk helg.

VI LEGGER PÅ heim, etter to års kiv har vi endelig fått overta vårt nye landsted på Tysnes, vi flyttet inn i pinsen men har plenty ugjort. Men vi tar oss tid til Seljord, og for første gang for egen del Kusken Cruise. Utrolig hyggelig, mindre moro var det i ettertid å bli beskyldt for å ha stjålet møkkete kjeledresser. Her fikk Kusken mer pepper enn han fortjente, men han taklet det og vi fant for ettertiden en bedre løsning.

IGJEN GENERALFORSAMLING/JULEBORD på Kvamskogen, og stor kontingent svensker - og ikke minst JAK

besøker oss som æresmedlem. Geir får låne Sydstatsuniformen hans, det ligger allerede i kortene at vi skal arr-

angere HC neste år.

More to come - KEEP ON VANNING - ha en riktig god sommer og KJØR FORSIKTIG!! Einar.

WEST SIDE STORY 1981 - 2006

forsøkt husket og nedskrevet i 5 bolker av Einar Høgberg

Fjerde del 1997 - 2001

VI SKRIVER 1997 og det ble et hektisk år. Vi startet tradisjonen tro med juletrefest i klubblokalene, før vi igjen dro oppover til Harald på Kvamskogen for snøweekend. Tidlig i mai dro vi til Eidfjord på Van-Invation, alltid like hyggelig i Hardanger. I år gikk WCN på Stord, og vi stilte mannsterke på Litlabø. Vi kjørte Gol som vanlig i midten av juni, før vi la ut på langtur til HC og vår "manndomsprøve". På vegen stoppet vi hos VV&T og deres treff i Gullspång, et veikryss sør for Mariehamn. Vi var ikke flere enn at vi gikk på den lokale kroen om kvelden, greit nok.

Uken ble brukt til forberedelser for HC. Bestilt stortelt "datt ut" og Kalle & Co måtte

i hui og hast rive en hall og frakte den til HC og montere den igjen, improvisasjons-kunsten er uhorvelig! Men vi taklet det meste og bør ha all ære for innsatsen, det ble så bra! Fremmøtet kunne nok vært bedre, Vrigstadsyndromet hang tydelig igjen. Det var en lett sliten gjeng som sendte gjestene avgårde søndag, men vi orket skalkefest.

Vi dro videre til Danmark og Western-campen i Kramnitze, deilig med kun avslapping og ingen stress. Jan Kåre og co. måte hjem på jobb, så vi dro til Randbøl til Roy & co.

Herlige dager før hjemreise. Vi besøkte NWVC`s jubileumstreff på Ola-Løkka og tapte fotballfinalen mot Finnene.Vår årlige "villmarkstur" ble i år lagt til en nedlagt opp-

drettsbase ved Tjeldstø i Øygarden, hvor vi i uværet rigget oss til i en 40-fots container

som gjorde nytten både som grillhytte og festsal.

Kusken-Cruise nådde nye høyder med bra besøk fra Østlandet, til og med svensker dukket opp, ungdomshuset i Flåm gjorde nytten så det dugde. I oktober inviterte Sigrid og jeg på mimrefest fra sommeren i Randbøl, og hvem andre enn Eigil m/ familie kom på overraskelsesbesøk! Igjen avsluttet vi året med generalfor-samling/julebord hos Harald på Kvamskogen.

TRADISJONEN TRO STARTET 1998 med juletrefest, før vinterfesten for de voksne gikk av stabelen. Vi hadde igjen snø-weekend hos Harald på -Skogen, før påsketur til HC/Jønkøping.Tidlig i mai, nok en Van - Invation i Eidfjord. Vi hadde diskutert å kjøpe nytt og større telt til erstatning for "Fimpekjetta", som nok hadde sett sine beste dager. Etter en del forhandlinger ble det napp til Eidfjord, de kom til og med og leverte det og lærte oss å sette det opp.

Kusken ordnet lyslenker, vi var stolte damer og herrer i eget telt! Det var en tøff investering, men i årenes løp har vi vel tjent det inn mange ganger, ikke minst på egne arrangement. Tidligere hadde Aage og jeg hentet en avdanket hestehenger i Granvin, denne fikset vi opp til lagerplass for telt og utstyr. Anne-Gerd og Geir Låstad hadde

flyttet til Skjæret i Svelvik utenfor Drammen og inviterte til Reef-Run for første gang.

Vi var i Sauda på WCN, Gol ble gjennomført i kjent stil og vi dro nok en gang til HC,

denne gang litt bedre forberedt. I år kolliderte vi med hot-rod treff, men klarte oss meget godt. HC er blitt et ettertraktet arrangementsted for det meste som har med Americana å gjøre, det være seg bil/motorsykkel, western-danser, musikk, hester/-ridning, indianer/trapperliv etc. Mao, det skjer noe her hver helg hele sesongen omtrent. Videre dro vi en gjeng til Danmark og Langeland, til Bagenkop. Her testet vi nyebroen over Storebelt, feiret bursdager i dagevis (husker noen hva bløtkake het på dansk), vi dro på handletur med Kielferjen og tidenes billigste taxfree før vi dro til Randbøl på grisefest. Herlige dager, før vi måtte hjem til pliktene. På høsten ble det Kusken-Cruise i Flåm igjen, før Kvamskogen og kombinert generalforsamling/julebord.

1999 ÅPNET MED tradisjonell juletrefest og vinterfest. I påsken ble en ny vri forsøkt, i flere år hadde vi besøkt Jønkøping og Custom Motor Show og sett lite vans. I år meldte jeg på et par biler og fikk napp, Magnar Røises Ford og Finn Ove Frøynes`s Valhall Dodge. Finn Ove kastet inn håndkleet men Magnar, Jan-Arne og jeg dro med Forden og stilte ut. Vi fikk Hasse Stigsjøs Dodge med på tampen og presenterte oss på en bra måte. Vi fikk rikelig med gratisbesøk av klubbmedlemmer, det er et imponerende arrangement.

Videre stilte vi biler for transport på Ole Blues-festivalen, vi som var med (les Leslie og meg) fikk med oss rikelig med konserter og fikk treffe mange hyggelige artister. Van-Invation til Eidfjord, Reef-Run på Skjæret i Svelvik i mai, i juni dro vi til Gol igjen, og i juli til HC. Etter HC dro vi 23 biler til Finland, en fantastisk tur.

Båten fra Stockholm gikk en time tidligere enn før grunnet nye taxfreeregler i EU, noe ingen var klar over før vi få som kom tidlig på kaien fikk beskjed så det ble vill kjøring gjennom byen for resten av følget da jeg fikk meldt fra til Geir. Både båtturen og landet var over all forventning, for en mottagelse vi fikk! Hyggelige og gjestfrie mennesker, gamle og nye venner, reis dit og opplev det selv! Jeg har i alle fall ikke vært i Finland for siste gang! Båt tilbake til Stockholm, til Gøteborg og nattferjen før vi plukket opp Sigrid som kom fra konferanse i Dallas, Texas med båten fra Bergen til Hanstholm. Videre til Randbøl hvor en bra gjeng allerede var på plass. "Villmark-sturen" i år gikk til Harald på Kvamskogen, før nok et Kusken-Cruise, og general-forsamling/julebord på Kvamskogen.

ÅRTUSENSKIFTET STARTET med flyttesjau til Kolltveit, en del medlemmer presset på for å få egne møte/mekkelokaler og her bød det seg en mulighet. Jeg var av gitte årsaker aldri der, men har jo i ettertid fått høre om pengesluk og krangling om mekke-plasser. Lokalene ble vel etter hvert avviklet, men i Damsgårdsveien var dørene stengt i gamlelokalene. Toralf Viken ordnet møtelokaler i en Brakkerigg på NUI i Gravdal, inntil videre. Vi (Leslie og jeg) kjørte artister til Ole Blues, Eidfjord, Gol, gikk som sedvanlig, HC ble flyttet til området ved Villhesten og var en dårligere løsning, i surt vær gikk strømmen hele tiden og folk begynte å dra. For egen del ble det bilberging til Danmark, Jarle havarerte sin stubby-van (det heter faktisk det og ikke short-van) i Odense og jeg fikk klarsignal til å hente den av forsikringsselskapet. Det ble et styr med for små bilhengere og dårlig vær, men vi fikk den da til Hanstholm og ferjen. Turen ned igjen gikk "ytre leia" og vi ferjet ved Thyborøn og tok dagen i Hvite Sande. Nydelig tur, anbefales! Noen fine dager i Randbøl før hjemtur. "Villmarks-treffet" ble lagt til Marsteinen bobilplass. Her ble det visstnok en så heftig diskusjon om presserende ting at "Sotragjengen" takket for seg da situasjonen syntes fastlåst, og etablerte i ettertid ny klubb. Kusken-Cruise gikk imidlertid på skinner som alltid og likeledes general-forsamling/julebord på Kvamskogen.

JUBILEUMÅRET 2001 vet jeg lite om før Gol-treffet (joda, vi kjørte for Ole Blues), der var jeg og oppslutningen var bra. HC ble lagt på is inntil videre, svenskene hadde startet egne klubber da de følte at vi sviktet og det ble for mye arbeide på for få personer. Vi dro igjen til Danmark og Randbøl, jobb i nytt firma tok mye tid og det ble lite vanning men desto mer MC. Sigrid tok MC-lappen og handlet sykkel først, vi fant fort ut at vi burde ha hver vår og jeg slo til på en internettannonse i Tyskland. Men jeg var i alle fall på Kusken-Cruise etter instendig oppfordring fra Kusken, på MC. Jeg var også på julebord på Kvamskogen, og guidet damene til Sandven Hotells"Damesalon" lørdagen på dagen.

20 år hadde gått, med store forandringer både på bilfronten og sosialt. Vi startet som småbarns-foreldre med mer eller mindre ihjelkjørte varebiler som vi jobbet opp til akseptabel standard, og har endt opp med ferdigkjøpte conversionvans som vi forfiner ytterligere, ungene våre kjører egne vans. KEEP ON VANNING, hilsen Einar & Co.

More to come, men her trenger jeg hjelp! Ta kontakt på einarhog@online.no

WEST SIDE STORY del V

siste 5 årene, erindret og nednotert av Einar Høgberg

(med god hjelp av Roys arkiv)

VI SKRIVER ÅRSSKIFTET 2001 - 2002, og vi var fremdeles litt triste til sinns etter JAK`s bortgang på tampen av året. Vi minnes vårt siste møte forrige sommer på HC, Erik og jeg ankom etter Hamburgtur og MC-shopping. På vegen spurte jeg Erik hva han ville, Gøteborg og Liseberg eller HC for å hilse på JAK. "JAK, selvfølgelig" var svaret og vi dro rett til Østerskog og fant tomt og fraflyttet hus. Etter litt plunder fikk vi telefonkontakt, og traff ham utenfor HC-inngangen. Det ble et hjertelig gjensyn, og praten gikk lett. Så kommer det,"Har du en grogg, Einar?" Jeg skjenker en dryg Pennypacker og han koser seg. Omsider er glasset tomt og da kommer det igjen:"Har du en til andra benet?" Det må vel nevnes at han hadde amputert begge benene midt på låret og satt i el-rullestol. Men seg selv lik!

Vi ble til dagen etter og var sammen på HC til kvelden, JAK stilte i full mundur og holdt et våkent øye med alt. Han nøt stor respekt og varslet hvis han så noe han ikke likte. På post til det siste! En stor personlighet og muntrasjonsråd, og en fantastisk venn og vanner.

Da det i år var dårlig med klubblokaler egnet for juletrefest ble denne skippet, og snø-weekend på Kvamskogen ble første arrangement i 2002. Været var ikke så aller værst så det ble aktivt både inne og ute. Videre ble det Vår-mønstring på Lagunen, før Van-Invation i Haugesund. Vår ivrige, lokale medlem Geir Hansen m/stedlige hjelpere sto for et vindfullt, men gjennomført arrangement på Haraldshaugen. Videre ble det Summer Run på Gol, desverre for siste gang, da campingverten der, alltid hjelpsomme (og personlig barndomsvenn) Leif Erik på grunn av sykdom måtte kaste inn håndkledet når det gjaldt driften av plassen. "De Faste" har mer eller mindre overtatt plassen, men Vanners er alltid velkomne for en overnatting eller to.

Ferieturen gikk "som vanlig" til Danmark, men denne gang over Sjælland med ferjene til Tyskland. Vi hadde hørt om Van-Campingen i Dahme, og ville prøve dette. Vi ankom på formiddagen og parkerte og jeg begynte å tråle området.

Jeg fant fort første van og det var gjort; vi ble loset og sjekket inn blant gjestfrie likesinnede. Vi badet og koste oss før vi la på nord til Grisefest og hvor flere og flere hadde funnet veien til Rambøldal. Ryktet hadde tydeligvis spredd seg, flere og flere klubber finner veien. Vi har en frihet der som mange kan misunne oss, men desverre må noen få tøye gjestfriheten til bristepunktet. Tiden vil vise hvor lenge vi er velkomne. Jeg sendte Sigrid hjem med fly, hun skulle for 4. gang på seminar til Dallas, Texas. Erik og jeg ble igjen noen dager før vi kjørte nordover, neste mål var Olaløkka og NWVC`s treff. Vi ankom torsdag, og det var allerede kommet mange. Dagen etter pakket vi og dro til Gardemoen for å hente Sigrid, hun kom fra USA og planen var at vi skulle være på Olaløkka i helgen. Men etter å ha klarlagt omstendighetene dro vi vestover i stedet. Etter det vi hørte hadde det vært et bra treff.

Utover høsten ble det et vellykket Kusken-Cruise, Flåmstreffet har for alvor befestet seg i miljøet og er blitt et av de større treffene i seinsesongen. Herlig!! Videre Generalforsamling på Kvamskogen og deltagelse på Vantinget i Karlstad før årsskiftet.

2003 startet med nok en trist affære, vårt mangeårige medlem Jan Iversen gikk brått bort. Jan kom med allerede på 80-tallet, men tok seg en lang pause til han var tilbake på slutten av 90-tallet, like blid. I mellomtiden hadde han flyttet til Eidfjord med familien, og fyrte oppunder miljøet der med bl.a bildene fra Vossatreffet i -86.

Så ble det ny tur til Harald på Kvamskogen i Snø-Weekenden, denne gangen var Tor Endresen "tilfeldig" gjest

og da han hev seg med på karaoken ble det stor stemning. Han trivdes også med oss og det ble en uforglemmelig aften, fra fantastiske til hjelpeløse, men humørfyllte vokalprestasjoner. Dette var morsomt!

Vårmøstring på Lagunen, før Van Invation til Haugesund, denne gangen til Sandbekken, et idyllisk sted ute i bushen.

Strålende sted og treff, og god oppslutning. Jeg tok turen på sykkel i finværet, og kom sammen med Bjorøybandet som heldigvis visste veien!

Videre åpnet vi sommerferien med ny van og vogn, Gamle Grå begynte å skrante og ble permittert da jeg snappet tak

i en hvit stubby-van med høyt tak og det hele. Jarle hadde en liten Tabbert-vogn stående og vi var klar for Åmåls Bluesfest. De fleste har vel fått med seg at blues og MC har fått en større og større plass i tilværelsen vår, men dette var første festival vi dro på. Fantastisk sted, fantastiske mennesker og fantastisk musikk, før vi dro videre til Dahme og stranden. Flotte dager, før grisefesten lokket til Rambøl. Her var rekordoppslutning, og vi fisket, dro på hestetur, badet og koste oss før vi la på nord. Alt gikk bra til Gulsvik i nordenden av Krøderen, der datt ene hjulet av vognen og der sto vi. Jeg løsnet av og kjørte de 4-5 minuttene til Statoilstasjonen, leide bilhenger, sveivet opp vognen og kjørte videre. Det hele tok knapt 20 minutter! Vel hjemme lastet jeg av og begynte på returen med hengeren, men i Arna fikk jeg tlf fra utleier: Parker den i Lærdal, der blir den hentet av en som er på veg fra Førde hitover. Av og til har man virkelig hell i uhellet!

Just Olsen tok ferien på Island, og merket seg de vanvittig ombygde 4WD Vans som går der, og fikk kontakt med en klubb. Jeg har selv hatt en 4WD Van, men den var pusling i forhold til de som går der oppe. Det hadde vært noe å besøke/få besøk av!

Videre inviterte Audun til høsttreff i Ulvik, med stampebading m/ mye attåt. Meget vellykket, untatt for Audun som havnet på sykehus med akutt ryggprolaps. Kusken inviterte igjen til Cruise i Flåm, med stor oppslutning. Lavvoen på Vatnahalsen er blit et kultsted, her er stemningen i taket til retur med toget.

Generalforsamling på Kvamskogen, Vanting i Karlstad avsluttet året, ved siden av å bli kastet ut av NUI-lokalene med øyeblikkelig virkning grunnet interne uoverenstemmelser.

2004. Det er ikke lett å ha møter uten lokaler, men etter et mellomspill på Natland stilte Aage sin nykjøpte loftsstue til disposisjon og dette har fungert til dd. I vinterferien tar jeg en tur ned til Kalle i Munkedal, han har flyttet til nytt hus og hvilken eiendom! En drøm har blitt virkelighet, moro!

Snø- Weekend på Kvamskogen ble neste event. Kjempe-stemning!

I påsken tok Erik og jeg turen til Danmark med Smyril Line, (bilig alternativ) til Eigil i Rambøldal. Et par hyggelige dager her før Hamburg og MC-snoping, samt ny Campingvogn-jakt. Vi fant ønsket modell på første forsøk, til riktig pris, og overnattet hos hyggelig selger før vi la på nord. Etter Lubeck får vi tlf fra Jostein Olsen og Kari Kronheim, de er også i Tyskland på caravanhandel og vi treffes i Dahme. Begge vognene innvies her, vi drar videre til DK og S. Jeg setter vognen igjen hos Kalle, vi skal tilbake om kort tid.

Her hjemme ble det vårmønstring på Lagunen og ny tur til Haugesund og Sandbekken, med bra oppslutning.

Sommerferien startet med henting av vogn hos Kalle, før vi dro mot HC og første treff der på mange år. Underveis traff vi bl.a Wenche og Rolf fra NWVC, og forundret så vi de kjørte ut fra Statoilen i Haga (mellom Gøteborg og Borås)

med skramling og leven; de hadde vært innom rådhuset i Oslo og giftet seg på veien, feiringen skulle skje på HC!

Moro å komme tilbake, men litt rart uten JAK. Eagle Vanners gjennomførte et ok treff, men var rimelig bundet vedr. salg, sjenking etc så overskuddet ble magert. Været var heller ikke helt med kan man si, men vi kom da gjennom det.

Wenche og Rolf, Kjersti og Atle og oss dro til Barfoten ved Vanern, og der kom sola et par dager. Vi dro til Åmål på bluesfest, mens de andre dro til Mellerud på vantreff. Bra med folk og stemning, god musikk, men vått.

Søndagen dro vi sydover mot Dahme sammen med Kjersti og Atle, og var nede i 12-tiden, men fikk kjøre inn! Været var "såvidt" men vi fikk da dyppet oss før vi dro mot Rambøl og grisefest. Her var mange kommet, finværet kom ikke.

Vi holdt da ut en liten uke før vi la på heim.

Høsttur var planlagt til Ulvik, men i siste liten avlyste verten så det ble Eidfjord som ble redningen. Kikki og Kusken inviterte til 10års jubileum i Flåm, og vi feiret behørig Kikkis dag også. Så skulle vi igjen få en trist melding; mangeårig medlem Frode Rehder gikk brått fra oss, natten etter klubbmøte. Tjenestevillige Frode, som alltid stilte opp på dugnader og treff og sto på. Ennvidere, generalforsamling på Kvamskogen

og vanting i Karlstad. Vi ble med da vi fikk fatt i billige flybilletter og det var artig etter så lang tid.

2005 - utsatt Snø-Weekend ble første arrangement, før Vårmønstring på Lagunen og nok en vellykket Van Invasion på Sandbekken ved Haugesund. Ferietur for oss i år ble en lenge planlagt USA-tur, vi fløy til Chicago, kjøpte bobil og kjørte midtvesten rund før vi avsluttet i Chicago og fløy hjem. Bobilen fikk vi ettersendt, jeg kunne sitte en uke og skrive om denne turen. Vi hadde sms-kontakt med flere av dere, og fikk vite om drittvær i Rambøl mens vi ikke hadde under 28 varme hele turen. Og opp mot 46 på det heiteste! Vans så vi imidlertid lite av, de få vi så var uten unntak stubby-vans. Nå var der Van Nationals i Pennsylvania mens vi var der, og det lå ikke i vår reiserute, så kanskje alle var der.

På høsten var vi imidlertid i Eidfjord, som var årets siste da Kusken ville ha et friår. Igjen sto Generalforsamling på Kvamskogen og Vanting i Karlstad for tur. Rett før jul gikk nok et medlem, Kjersti Bontveit bort etter en tids sykdom.

2006 - JUBILEUMSÅR! Denne krøniken ble påbegynt, Snø-Helg på Kvamskogen for n`te gang. I påsken dro vi igjen med Smyril Line til Danmark og Rambøl, og videre til Dahme for å hente gassanlegg til bobilen. Van Invation/ Jubileumstreff skulle igjen gå i Sandbekken/Haugesund, men de lokale kreftene startet ny klubb og kuppet treffet.

Eidfjord ble et godt alternativ, vi kom dit via Haugesund da jeg var på visning med bobilen til biltilsynet der. Men 2,5 meter bred bobil på 2,2 meter (det virket i alle fall slik) brede veier i Ølen - Etne bragte svetten frem. Vi modifiserte bilen litt til ferien og la ut, nå funket det bedre. Vi var med på 4. juli-cruisingen i Lillestrøm, litt av en opplevelse!

Videre dro vi til Åmål på Bluesfest, igjen et alle tiders opphold med fantastisk musikk. Nattferjen til Fredrikshavn, sørover til Rambøl. Der var mange av dere, vi hadde hyggelige dager før vi dro videre til Dahme. Her fikk vi finvær deluxe, da er strand og sjø riktig. I det hele tatt, sommeren i jubileumsåret er det vel få som kan klage på.

Vel hjemme var det å glede seg til Kusken-Cruise, etter et års pause var Kikki og Kusken klar for treff igjen. Det ble tidenes største, været var fantastisk og stemningen stor. Etterlengtet event! Nå står Generalforsamling på Kvamskogen for tur, samt Vanting i Karlstad. Lykke til, og tusen takk for meg. Einar

PS:Dette skriveriet har nok vel handlet mye om meg og mine opplevelser, men det har manglet totalt innspill fra andre,og da ble det slik. DS